Ikke før vi har lagt bak oss whiplash-året 2025 og håpet at året 2026 – ildhestens år – ville bringe noe helt annet, kan vi bevitne at Universet har andre planer.

Janja Prijatelj skriver:

«Det kinesiske horoskopet for 2026 avslører et år preget av energi, uavhengighet, forandring og fart – alle kjennetegn ved Ildhesten, som vil herske fra 17. februar 2026 til 7. februar 2027. Dette er et år som vil tvinge oss til å bevege oss, være modige og ta avgjørelser som vi kanskje har utsatt for lenge. I kinesisk astrologi representerer Hesten styrke, besluttsomhet og frihet – men når den kombineres med Ild-elementet, kan vi også forvente dramatiske endringer, emosjonell intensitet og uventede utfordringer.»

Slangens år gjør sine siste krampetrekninger og kaster hammen som blant annet symboliserer transformasjon – og vi ser ut til å ha tjuvstartet på det nye kinesiske året en smule her på våre trakter.

Dette skal ikke handle om astrologi, men endring. Nye tider som hender i warp-speed.

For den som liker endringer, er dette høytid, jul, påske, 17. mai og bursdag – på amfetamin.

Kanskje måtte det en entitet (les: administrasjon) så kontroversiell at den mangler sidestykke, med en marionettdukke av en frontfigur (les: president) til for å vekke oss opp.
Vekke oss opp fra hva og til hva er ikke ubetimelige spørsmål.
Det kan det antagelig skrives mange doktoravhandlinger om.

Man kan like eller mislike hva som skjer nå; like eller mislike hovedpersonene involvert. Men uten å forsvare noe av det som sies og gjøres i disse dager, kan jeg ikke la være å undres om det finnes en slags skjult gave i alt det sjokkerende, skandaløse, skrekkelige som ryr ut av ovennevnte entitet og som i seg selv burde være en gavepakning til alle manuellterapeuter og andre som jobber med nakkesleng. Vi rekker ikke å observere én fryktelig nyhet før den erstattes av et enda lavere bunnpunkt av nedrighet og skammelighet, ingen personer verdig uansett funksjon eller tittel.
For kanskje kan vi lære oss å stå opp mot bøller. Å gjennomskue falskspillere og negative systemer. Å lettere få øye på sannheten.
Å finne vår egen styrke og ryggrad. Å forstå hvem våre venner er. Å forstå hvem vi er.

Vi løper rundt som 8,3 (i tastende øyeblikk) milliarder hodeløse kyllinger og forsøker å kjenne igjen en verden uten å kunne se den. Den verden vi leter etter er ikke lenger her. Endring smerter. Skaper frykt og engstelse.
Hva om vi kan senke pulsen et øyeblikk og forsøke å skimte hva som ligger bak alt dette? Etter alt dette?

Noen sier at «la oss sitte stille i båten og vente på at ting skal gå tilbake til normalen».
Hva enn normalen er. Jeg kan knapt skimte den lenger. Kanskje er normalen heller intet å hige etter. For hva om “normalen” ikke var vår høyeste sannhet og beste vei.
Er det mulig å gå tilbake?
Jeg tror ikke det. Verden er for alltid forandret. Tillitt er brutt, gamle relasjoner brytes opp, systemer endres eller pulveriseres, hoder kan komme til fiktivt å rulle.
Når noen er så til de grader uten filter og rokker ved alt vi har kjent, og til en viss grad har holdt kjært, ja da tvinges vi til å kikke på det som møter oss. Kan det også faktisk hende at noe av det som kommer frem bør vurderes som en anledning til å kaste hammen en gang for alle og fremstå i nye drakter?
Kan det være at tiden er her for å la mye av det ovennevnte og mer til skje?
Er vi virkelig på vårt beste slik vi har vært? Er alt i den verden vi er i ferd med å legge bak oss verdt å ta vare på – videreføre?
Skylapper, slør, tåketeppe; uansett hvilket ord som passer best, er i ferd med å falle. Alt som er galt, stygt, urettferdig og grusomt og ikke tåler lyset må sprekke som troll nå.
Begivenhetene tvinger det frem. Noen har satt i gang dette jordskjelvet og det vil få følger for en hel klode. På godt og vondt, ettersom hvordan man ser det.

Jeg skal innrømme at siden jeg ikke har svar på noen av mine spørsmål som jeg kaster ut i den store intetheten, er jeg spent på dette året. Spent på resten av livet og hvordan fugl føniks kommer til å stige opp fra asken etter alt som brenner ned nå.

Uansett. Vi har krysset Rubicon.

Mens jeg venter på at Scotty skal stråle oss opp til moderskipet og ta oss med hjem, ønsker jeg akkurat deg et riktig godt 2026 og at alt som synes traumatisk akkurat nå faktisk vendes til noe riktig, riktig godt.

Bilde: Janja Prijatelj /AI