"Den helgen du har bursdag er du opptatt, bare så du vet det." Søs er ukarakteristisk lukket for forhandlinger, og det helt før jeg har begynt å vende meg til tanken på at i år fylles livet på med nok et tall med en null bak. Mer får jeg ikke vite. Min takknemlighet for at … Continue reading 60
Suppedille
Et helt ekte supperåd har fått sin renessanse, anno 2024. Det virker forresten som om verden er full av dem akkurat nå, skal man dømme ut fra hvor mye her på jorden som ser ut til å gå av hengslene.Dog her snakker vi faktisk ekte suppe. Egentlig skulle denne bloggen handle om høsten. Det blir … Continue reading Suppedille
Endringer
Endringer. Bare ordet virker skummelt. «End» - må jo bety slutten på noe. «Ringer». I vannet? Konsekvenser? Et annet ord fullt av C4.Det føltes slik da jeg én dag for mange år siden ble kalt inn på konferanserommet til sjefen. Kanskje trengte han større plass enn kontoret bød på. Eller fluktmuligheter. Ubehaglige møter er ikke … Continue reading Endringer
Bursdagsblues
Bursdag.I år føles det annerledes, reflekteres det. Tilværelsens vareopptelling.Jeg har valgt et enslig liv. Av og til ensomt også. Aldri noens nummer én. Underdog. Kamala og jeg. Riktignok er det bare en av oss som søker på verdens mest prestisjetunge jobb – som underdog.Vet jeg har valgt det selv, som nesten alt i livet. Selvvalgt … Continue reading Bursdagsblues
Å fortrede en flue
Et gammelt afrikansk (?) visdomsord lyder - "hvis du tror noe er for lite til å gjøre en forskjell, forsøk å sove med en mygg i rommet."De er inne på noe der. I det siste døgnet har jeg hatt selskap av en hyperenergisk flyvende liten sak. Hvor den kom fra vet jeg ikke. Plutselig var … Continue reading Å fortrede en flue
Hvilepuls
På Sørlandet et sted er min absolutte favorittplass på jord. I skarp konkurranse med Roma, naturligvis, men hvordan skal man sammenlikne Campo de' Fiori og Guds skjønneste naturopplevelse rettferdig? Umulig. Så jeg tillater meg å beholde Roma som hjemby - og så denne diamanten. Her skjer det man selv vil og gidder. Naturen - min … Continue reading Hvilepuls
Mens jeg venter
Nå gjør jeg det igjen. Sitter på café og observerer. Under radaren. Kamuflert av medbrakt bok og telefon som man kan skrive notater på.Noen fordeler er det å være usynlig, selv om jeg synes. Ubemerkelig, om det er et ord. Nå er det visst det. Nedskrevet og alt. I Italia gjorde jeg det hele tiden … Continue reading Mens jeg venter
Marion
Søndag var vi kalt inn på teppet til mamma og pappa – eller familiemiddag som mamma kalte det. Jeg hadde fremdeles ikke snakket med Torstein om USA. Ikke om kyssingen heller. Det ble vanskeligere for hver dag det ble utsatt, men noe sa meg at min mor ville greie å stikke hull på disse og … Continue reading Marion
Klimaflukt
Norges mest forslitte ord i tastende øyeblikk? Eller i alle fall tanke.Vinteren kom her jeg bor medio/ultimo oktober og bestemte seg for å bli. Som en husgjest uten fintfølelse for sin besøkelsestid og som for lengst har slitt ut vertskapet. Søs minnet meg om det i dag morges på telefonen. Strømmen hadde gått. Svoger var … Continue reading Klimaflukt
Søndagsspinn
Så var det, det med å sitte og betrakte mennesker. Alle disse skjebnene som farer forbi på noen øyeblikk. Jeg gjorde det oftere før, da vi var mer utpå. Da jeg bodde i Italia var det en salgs observasjonshobby å gjette hvilket land folk kom fra, og noen av mine nye landsmenn var med på … Continue reading Søndagsspinn
ciciliamandem.blog 