Hva er det som gjør at vi faller inn i modus? Det som finner den knappen som igangsetter hele den kjemisk-biologiske prosessen med frigjøring av velvære-hormoner og alt hva som skjer i hele pakken av oss som gjør at skuldre senkes, stress evaporerer, negativitet suges opp av en eller annen kosmisk støvsuger? Det er det … Continue reading Tilbake til dette med å nyte
Month: July 2018
Maskefall
Vi har kanskje alle noe som representerer noe ekstra viktig for oss. For meg er det å la fingrene knatre løs på et tastatur i mellomtiden så slitt at bokstavene har falmet. Fordi jeg i de siste årene har skrevet meg gjennom ulike temaer av vondt, for konfronterende for sinnet å ta fatt i på … Continue reading Maskefall
Om kleint og skriveprosesser
Så var det dette med kleint. Ett av våre «nye» norske ord. Det vil si - jeg har hørt det før. I tyskundervisningen naturligvis, hvor tyskerne har definert det på én måte, mens da ordet reiste nordover over Skagerak, eller ble fraktet opp via SJ, ble meningen endret noen få grader, og så var man … Continue reading Om kleint og skriveprosesser
Om dette med å vente når bilen er på verksted
Hva er det med det å ha bilen sin på service som er så oppjagende? Jeg venter on location. Det skal innrømmes at det ikke nettopp er kuren for et urolig sinn i påvente av dommen. Imidlertid har jeg oppdaget at det å vente på telefonen fra verkstedet med statusrapport er like nervepirrende. Dessuten har … Continue reading Om dette med å vente når bilen er på verksted
OM å bli innviet i Italia-trafikken
Ooops, det var nære på! Med kartet på rattet og en vag forestilling om hvor jeg skulle sette kursen denne første dagen på min Italia-på-langs-reise, blandet jeg meg med den travle Milano-trafikken og opphetede sjåførhoder. Mitt italienske eventyr hadde startet! Ti dager senere skulle leiebilen og jeg stille i Lamezia Terme for å bli fraktet … Continue reading OM å bli innviet i Italia-trafikken
Om å slippe løs sin indre italiener
I dag har jeg snakket italiensk igjen. Det er lenge siden sist og ordene knatret ikke nettopp som mitraljøseskudd i starten, men det gjør meg alltid godt å ta i bruk språket som jeg synes er så vakkert og som jeg mestrer knapt nok sånn passe etter nesten femten års pause - med unntak av … Continue reading Om å slippe løs sin indre italiener
Roma – hjembyen min
Fra første gangen jeg var der, var det kjærlighet. Det skjedde da jeg rundet et hjørne og Piazza Venezia åpnet seg for meg. Hjerteslagene mine hadde gitt utslag på Richters skala. Da visste jeg det - jeg hadde kommet hjem. Etter hvert flyttet jeg dit. Ble romer. Det sa i alle fall de som var … Continue reading Roma – hjembyen min
Også var det dette med å få dilla på ord
Innimellom finner jeg et enkelt ord, som for en periode har en tendens til å gå på repetisjon i tankene. Det blir der ikke alltid så lenge, men lenge nok til at jeg i et par uker rekker å more meg over bevissthetens kreative bruk av det, bevitne hvordan det slites i filler for så … Continue reading Også var det dette med å få dilla på ord
ciciliamandem.blog 