Innimellom finner jeg et enkelt ord, som for en periode har en tendens til å gå på repetisjon i tankene. Det blir der ikke alltid så lenge, men lenge nok til at jeg i et par uker rekker å more meg over bevissthetens kreative bruk av det, bevitne hvordan det slites i filler for så å bli spyttet ut igjen før sinnet finner et nytt offer.

Ordet som nå bringes frem i lyset av min dagsbevisshet er lånt av komikere, i det angjeldende tilfellet lønnet av statskanalen, og jeg kan bare håpe at det ikke er opphavsrett involvert eller at lover brytes fordi jeg skriver om det her.

Det kom meg for øret for en tid tilbake, da min kjære venninne Sissel viste meg en sketsj om det danske språket – der i blant det fantastiske ordet kamelåså!

Finnes det grenser for hvordan man kan bruke et ord som ikke betyr noen verdens ting? Aner ikke, jeg har tenkt å la det få leve så lenge det orker. La sinnet få leke seg til det ikke gidder mer. Hør bare hvor særdeles anvendelig det er.

«Jammen, for KA.ME.LÅ.SÅ. da!!!» (da jeg veltet kaffetrakteren og en drøy liter vann og kaffepulver rant utover benken, skapene, gulvet i et nyvasket kjøkken. Jeg kommer til å finne kaffepulver på samme måte som jeg fremdeles finner kattepels på de underligste steder. Og det årevis etter at sistemann forlot jordplanet og Robby robotstøvsuger har romstert rundt opptil flere ganger).

«Kamelåsååå ….!» (når (ja når, ikke da) min favorittbassist står én meter fra meg og spiller Cupid’s dead mest sannsynlig bare for meg (!!!), ikke de tre tusen andre tilstede).

Foto Cicilia Mandem Pat Bader of extreme.

«Ååh, kamelåså!!» (da jeg etter et par uker på billig filterkaffe endelig kunne nyte en kvadruppel espresso igjen).

«Kamelåså!» (når jeg våkner, har sovet uavbrutt i minst fire, kanskje fem timer, solen skinner ute, jeg har fri og har kaffebønner i skapet).

Og så kan vi jo kalle dette et lite kamelåså-øyeblikk, naturligvis.

Om noen uker er det ute igjen. Erfaringen forteller meg at nye ord kommer seilende på fjøler båret på en elv av spesielle opplevelser som gjør at de fester seg og lar meg leke. Det er jo sinnets spill, dette – behov for forandring, friskhet og å bli underholdt. For å nevne noe.

I mellomtiden – ha en aldeles kamelåså dag!

PS. Skulle ikke forundre meg om du også fant noen måter å (mis)bruke kamelåså på. Ha det gøy med det!

PPS. Sketsjen finner du på Youtube, hvis du ønsker en reprise.

Foto: CM