I familien vår fant vi alltid på kallenavn på ting og hverandre.Det må ha vært høvdingen som introduserte tradisjonen. Høvdingen var vårt kallenavn på papsen siden vi bodde litt avsides i et boligområde vi døpte Reservatet.Vi lekte cowboy og indianer der oppe i skogen også, og i et forsøk på likne mest mulig på Månestråle … Continue reading Pårsj’n og Mærsj’n
Under bearbeidelse
Ja, slik føles det. Det har vært et underlig år.Antagelig i større eller mindre grad for svært mange. Og formodentlig ikke bare på grunn av lumske virus, selv om det har gjort noe med en hel klode. For vår familie har det vært noen spesielle måneder. Både matriarken og patriarken besluttet med få ukers mellomrom … Continue reading Under bearbeidelse
Å være på høyden
Et stort hjertesukk, jeg vet. I dette gode samfunnet krabber imidlertid ønskene ganske raskt oppover trinnene i behovspyramiden og utgjør i dag for mitt vedkommende undringen om hvordan det vil føles å være à jour. På høyden av situasjonen. Støvtørkingen. Livet. Tilværelsen. Slike småting. Det er nesten som å gå tur i fjellet, i hvert … Continue reading Å være på høyden
Helt 158.1
Det finnes mange måter å bli definert på. Faktisk kan man bli hånet helt uten å være klar over det. Utveksling av kodet språk ledsaget av megetsigende mimikk designet for å være morsom på bekostning av intetanende, uskyldig forbipasserende.I dag har jeg fått en slik innsikt, og nå skal jeg dele den med deg. Skulle … Continue reading Helt 158.1
Og så var det dette med å bli eldre
Én ting er den fysiske «veksten» hvor kroppen slett ikke oppfører seg slik den gjorde da den var tyve år. Plutselig er det mer forståelig hvorfor mine foreldre alltid skal ha på lyset når de leser noe, eller hvorfor «de eldre» synes at alle på TV mumler og slurver i talen. Slike ting.Imidlertid er det … Continue reading Og så var det dette med å bli eldre
FOMO
Radbrekking av eget språk, er det mer eller mindre PK - og OK - enn å finne på nye ord i andres språk? Ikke vet jeg. Dog er mine italienske venner og jeg enige om én ting – italiensk før og etter mine år i deres hovedstad er ikke det samme. I dag skal vi snakke … Continue reading FOMO
Vann og ringer
I dag opplevde jeg det. Igjen. Det er altså ikke første gang. Men det gjorde meg ekstra rørt for det er jul og julestemning, følelser og julemusikk. Alle er de elementer som amplifiserer, som oppsummert gjør alt litt søtere. Jeg fikk nemlig en uventet gave. Fra før av føler jeg meg velsignet av mye vennlighet … Continue reading Vann og ringer
Amatørenes høysesong
Han omtalte julebord slik, min gode kollega fra forne tider. Det var den gangen vi jobbet i rederibransjen. Noen og enhver kan bli amatør så fort skipet forlater norsk havn og det internasjonale farvannet er likhetstegn med forlokkende lave alkoholpriser, og hvor aktivitetene de neste tyve timene begrenset seg til en møysommelig oppgått lysløype mellom … Continue reading Amatørenes høysesong
22 kroner
AkterutseiltPå tørre landjorda. Men det er vel gjerne der det skjer. Jeg fornemmer min pappas lattermildt oppgitte blikk på meg. Han er utdannet sjøkaptein og har såvidt meg bekjent aldri kommet for sent til noenting som helst, langt mindre sine egne skip. Han stemplet en anelse forsinket inn på jobben én dag i sitt yrkesliv. … Continue reading 22 kroner
Skomakeren og lesten
Undertegnedes interessefelt spres til frustrasjon og glede ganske tynt og bredt, motsatt av hva man bør gjøre hvis man skal lykkes med noe, sier eksperter på denslags. Jeg skulle kanskje ha lyttet bedre til de indre drivkreftene i ynge år, da yrkesvalg ble foretatt. Jeg gråter ikke over tapt allergifremkallende drikke, for det har vært en … Continue reading Skomakeren og lesten
