I år har vi fått en ny nabo i ferieparadiset.

Pålsrud.

Som noen andre ungdommer – og en del voksne – styres han av hormoner og instinkter. Med sin relativt beskjedne livserfaring forventer han likevel å bli møtt med stor porsjon raushet og overbærenhet av de andre rundt seg. Ja, hvis han i det hele tatt reflekterer og disse tingene, da. Jeg har ikke spurt, så jeg baserer all min «filosofi» på observasjoner og tidligere erfaringer.

Pålsrud synes for eksempel at livet leves best mellom klokken 05 og frem til 21-tiden. Han sjenerer seg ikke for å la sine personlige preferanser dominere omegnen og dermed andres livsstil, blant annet som med dette med døgnrytme som ville ha imponert selv en yogi.

Han er ikke en som går stille i dørene, ei ber han om unnskyldning for sin imponerende lungekapasitet og evne til å uttrykke seg, hele tiden med utestemme.
Har han en mening får man den enten man har bedt om den eller ikke. Man må jo bare beundre en slik total mangel på blyghet.

Pålsrud har påtatt seg en del lokale oppgaver. Det skal han jo ha poeng for. Initiativ og pågangsmot ispedd engasjement gjør at Pålsrud sjelden ligger på latsiden. Det er alltid noe å gjøre, er hans modus operandi og livsfilosofi.

For eksempel har han meldt seg frivillig til å være nabolagets alarmsentral siden det er et naturlig talent han har, og som allerede antydet er han en formidlingskunstner av de sjeldne. På oppsiktsvekkende vis får vi beskjed når noe ureglementert inntreffer. Han påtar seg selv å vurdere hva som er «innafor» og hva som skal varsles. Han er sånn sett en ressurseffektiv enhet.

Pålsrud feirer livet og enhver ny dag. Han hilser den velkommen med en raus entusiasme og setter energiene for de neste timene. Livet skal tross alt leves og nytes.
Han tar vare på den som en som virkelig evner å leve i øyeblikket.
Livsnytelsen inkluderer også bordets gleder. Ikke er han særlig kresen og det går med en del tid til å «karre til hus» som mamma av og til uttrykte det. I fremtiden kan det være at han må bidra mer til akkurat dette enn han kanskje hadde sett for seg.

Han er flink til å takke av dagen også. En sunn livsstil starter tross alt med de basale tingene – en god natts søvn, god mat og takknemlighet for livet, oppdage juvelene i de små tingene og ta hver dag som den gaven den er og vi får.
Kanskje er dette faktisk en av de viktigste oppgavene av dem alle som Pålsrud har, nettopp det å minne oss på å nyte de nære tingene, flokken vår og kun konsentrere oss om det vi selv har kontroll over.

Det kan virke som om Pålsrud er enig i at livet ikke er det verste man har.

Fortsatt god sommer til akkurat deg!

PS! Møt Pålsrud

Foto CM og Elisabeth M Mathisen