Sånn kort oppsummert, liksom.

Det er bursdagsuke. For både Syrran, Pappa og meg selv, pluss noen venner. Vi har liksom samlet oss sånn i midten av måneden. Vi skal på en liten familielunsj senere i uken. En felles bursdagsfeiring og gave til hverandre.

Jeg har fått mye på forskudd dette året. Venner er en gave i seg selv. Å ha gode venner er som å ha bursdag hver dag. Og jeg har dem.
For å sitere min gamle danske sjef – “man synes best om sine egne so“. Ikke at jeg sammenlikner mine venner med produksjonsdyr, altså, men jeg synes jeg har verdens beste. Det synes sikkert dere om deres venner også. Slik det skal være.
Noen av dem har gitt meg gaven tidlig. På hver sin måte. Noen med en invitasjon på hytten på mitt aller beste sommersted. Alt påspandert og så mye varme og hygge.
Besøk fra Tyskland av venner fra min tid i Sør-Italia. Hvor ingen tid er passert i det hele tatt og vi gled rett inn i stemningen fra femten år siden; gangen vi så hverandre sist. Et gjensyn som gjorde meg så rørt og takknemlig.
Også var det han som gadd å lese ett av manusene mine og ga meg mange verdifulle tips og råd som en vakker dag bare MÅ munne ut i en internasjonal bestselger.
Eller fotterapeuten min som delte en meditasjon med meg som gjør gode ting for innsiden.
Pluss den hesten som tok seg tid til å komme bort til gjerdet forleden og delte av sin visdom med meg. Ga meg noen gode råd på veien.
Andre har endevendt huset mitt med meg for ting å fase ut av livet mitt. Det har blitt noen sekker ut av døren. Ting andre nå kan glede seg over. Fantastisk deilig, og både huset og jeg puster lettere. Støvdotter som Robby ikke hadde fått fatt på forsvant samme veien.
Go’venninna mi tro til og malte like godt alle de gulnede vinduskarmene her hvite. Det har tatt mange ettermiddagstimer og mye tid borte fra familien. Mannen hennes. kompisen min, har stilt opp som vaktmester og fått unna ting jeg plundrer med.
En skikkelig dugnadsøkt som har gjort alt lysere her, både innvendig og utvendig. Gaver man ikke pakker inn i annet enn en klem og med et lunt smil og som jeg har tatt imot uten blygsel fordi de har blitt gitt med hjertet, uten baktanker.
Så er det de som er der. Her. Med sin klokskap, gode samtaler og alt det andre venner byr på av seg selv; lunsjer også. Det er så mye rikdom her.
Når dette skrives, sprenger en stemme fra det indre seg frem og roper “En telefon fra Norsk Tipping tas imot med takk!!! Bare nevner det!”
Det er ikke alltid det må gjøres så stort, dette med feiringen (unntatt jackpot-premien, så klart). Det viktigste er hva som foregår på innsiden, om følelsen av fest er i live og våken der.
Uten å skulle forskuttere noe, kjennes den aktiv ut nå. Kanskje som en ulmende Etna som har et utbrudd av overskuddsenergi akkurat på dagen.

I fjor tok jeg en skikkelig vareopptelling av livet på bursdagen. Det var ikke så mye spennende på lageret akkurat.
Slik er det ikke i år. Ikke at så mye har endret seg sånn i det praktiske. Men jeg velger å telle lageret på en annen måte, hvis i det hele tatt. Andre lister er tilgjengelige. Noe av det som var der i fjor er fjernet fra sortimentet.
Selv om ikke alt er fryd og gammen – for hvem lever vel slik? – så skjønner dere at jeg er velsignet. Med gaver. Venner. Alle de der myke pakkene som ikke lenger er kjedelige, men som er de man setter aller størst pris på. De harde har jeg båret ut. Fordelt videre.
Igjen sitter jeg med en av mine favorittfølelser – takknemlighet! For hva jeg har, for at jeg ble født en gang, for hva som kommer. 

Så. God bursdag til deg også, når det blir din dag. Måtte du være like heldig.

This slideshow requires JavaScript.

Foto: CM