En helg å bli rørt av

Ja, jeg har sagt det før – i all min ubeskjedenhet skryter jeg på meg tante-tittelen i øst og vest. Sannheten er at jeg er “ordentlig” tante til verdens beste niese, som fortjener en blogg alene, hun med det gode, uredde hjertet sitt.
Men så er det disse “tantebarna” som også er mine. Barn født av mine søskenbarn og nærmeste venner som er min familie gjennom valg; venner jeg har kjent fra da vi lå side om side i barnevogn og kommuniserte energetisk og gjennom lyder uten ord.

Denne helgen har jeg vært så heldig og sett flere av nevøene i aksjon. Det har vært opplevelser fra ett tilsynelatende ytterpunkt til et annet. Men egentlig dreier det seg om det samme – jeg har bevitnet ungdommen som har bredt ut sine vinger og rett for øynene mine har jeg fått glimt av mye av det vakre som bor i dem alle. Glimt av slike ting ser man jo hele tiden. Denne helgen ble alt komprimert og forsterket og ekspandert gjennom intense følelser og til en viss grad også en slags innvielse.

Lørdagen var det konsert på Verket Scene. Jeg liker jo rock. Ikke fremmed for å stå på første rad med håret til alle kanter i svette forsøk på å motta plekter som hagler rundt ørene. Min ene nevø er en gitarvirtuose. Spiller en genre muligens litt for “rå” for tanten, men man kan sette pris på håndverket likevel.
Ikke bortskjemt med å ha et så voksent publikum som vår generasjon – og så mange av oss – til stede på en gang; akkurat denne musikken appellerer nok til et litt yngre publikum, håndterte min nevø den ignorante foreldre- og tantegjengen med stil.
Jeg har opplevd ham med gitaren på fanget i stuen, klimprende og spillende som sin far. Å se ham stå der oppå scenen. Eie rommet. Eie publikummet sammen med sine bandkompiser. Å se “licks” utført med raske fingre over gitarhalsen i dyp konsentrasjon. Man blir altså rørt av sånt.
Også et blikk bort på broren hans. Min andre nevø og gudsønn. Så stolt av broren sin. Raus som få – ikke redd for å la storebror skinne der oppe, tvert i mot. Den første som kom og den siste som gikk hjem. Fikk med seg hver tone og gledet seg med og over ham der oppå podiet. Det krever et sjenerøst hjerte å stille så helhjertet opp. Klart man blir beveget. Fuktige øyekroker både på meg og hun som lå ved siden av meg i nabobarnevognen for drøye 50 år siden og et par tiår senere fødte de to omtalte.

Søndag var det ordinasjonsgudstjeneste for en annen av mine nevøer. Nå er han prest! Også ham har jeg jo kjent hele hans liv. At han skulle bli prest; leve ut et omsorgsyrke kom ikke som et gisp. Da han var liten og jeg hadde mistet jobben, lurte han på hvordan det skulle gå med meg. Han kunne knapt snakke rent ennå, men hadde foreslått til sine foreldre at jeg enten kunne flytte inn i kjelleren hos dem, eller så kunne han hjelpe til med å bygge en hytte så jeg fikk et sted å bo. Gratis. Noen måtte sørge for at tanten skulle bli tatt vare på.
Nå, en del måner senere, står han foran meg og gir sin tante Kristi legeme i nattverden. Å høre ham holde sin første preken som ordinert; ord valgt og preget av egne erfaringer, ikke bare oppgulp av andres tekster … du kan nok se for deg at undertegnedes tårekanaler ble kraftig aktivert.
Også han har en hengiven bror. Min nevø og gudsønn, han også. Gikk i prosesjonen opp kirkegulvet ifølge med den kommende presten. Er en av dem som leser teksten. Ser lillebroren stå foran sin menighet. Plutselig en voksen mann med noe dypt i blikket.
Foreldre som snufser avslørende. Som flere rundt meg.

Det er flott å få være med på disse øyeblikkene i den neste generasjonens liv. Å få bevitne lidenskap og hva som bor i et annet menneske er som regel alltid givende. Når det er noen jeg er glad i, er det ekstra saftig og smakfullt. Ikke det at de må utmerke seg i noe, sånt faglig eller yrkesmessig sett. Det store ligger i å få lov til å være til stede når den tidligere omtalte initieringen finner sted. Å få lov til å være flue på veggen og man ser det trår frem noe nytt i et menneske – ubetalelig.

Så ja. Jeg er stolt tante til opptil flere. Til hun som gjerne skulle ha gjort livet til hver firbeinte skapning på jorden bedre og som evner å fordype seg i det andre ikke gidder. Til nevøene mine som har så romslige hjerter og på hver sin unike måte beriker livet, antagelig til mange, inkludert sin “tante”. De byr på de beste samtalene også; den herligste humoren. Og bistår med sin fagkunnskap når Robby støvsuger blir kabel-sulten og forsyner seg grådig og forårsaker ugagn.
Medisin for middelaldrende damer uten egne barn. Da er det godt at jeg av og til får ta del i livet til disse her.

 

 

This slideshow requires JavaScript.

 

Foto: CM

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s