Vann og ringer

I dag opplevde jeg det. Igjen. Det er altså ikke første gang. Men det gjorde meg ekstra rørt for det er jul og julestemning, følelser og julemusikk. Alle er de elementer som amplifiserer, som oppsummert gjør alt litt søtere.

Jeg fikk nemlig en uventet gave. Fra før av føler jeg meg velsignet av mye vennlighet og sjenerøsitet. Hver av alle disse handlingene tas vare på og takkes for også i det stille, så jeg kan gjenoppleve dem flere ganger.
Det har vært en spesiell uke. Endelig punktum finale på jobben og avskjed på hvitt papir. Ørebetennelse og – på den andre siden av pendelen – hyggelige lunsjer og samvær. Du kan sikkert se for deg at hormoner har fått skolefri og utfører øvelser med C-momenter.

Da jeg takket for gaven fikk jeg melding tilbake om at giverne ønsket å gi meg en oppmuntring og med det kom energien av at de hadde forstått.
Å bli sett er en av de største gavene vi kan gi hverandre. Å se, virkelig se, krever at vi setter oss selv til side og ikke bare betrakter verden ut fra vårt eget ståsted, men faktisk orker å ta på oss den andre personens sko og ta noen prøvende skritt med dem.

Greia med å bli forstått på denne måten er at det bringer med seg en ekstra gave i form av sterkt tiltrengt energi.
Det er ingen hemmelighet at det er min kjære storesøster som fikk rydde- og ordensgenet. Det ble trimmet ekstra av å ha en rotete lillesøster som kan gå gjennom et ryddig rom og transformere det til et katastrofeområde på et øyeblikk.
To ulike talenter vi begge har perfeksjonert gjennom flere tiår.
Iallefall.
Den ekstra energien jeg fikk av gaven og ordene (forsterket med en real dose lovlig koffeinrus) bidro til at jeg nå har en liten pause i et krafttak for å skape en snev av julestemning her inne. Julemusikken jeg har satt på for første gang i år, blir liksom engelen eller stjernen på toppen av juletreet. Apropos det lukter det ikke granbar her, men jeg jukser litt og feier over gulvene med barnålsduftende såpe og gjør noe annet jeg har blitt god på – jeg later som. Juletre ble nemlig suspendert etter at Venus-katten gjorde det til en olympisk øvelse å nå toppen i et imponerende tempo kombinert med at et maksimalt antall kuler fikk ublide møter med parketten. Det var nusselig bare én gang.

Den gjorde godt, den der overraskelsen. Jeg vet ikke ennå hvordan ringene vil spre seg videre. Det jeg skuer så langt er hvordan julestemningen innabords har ekspandert og at ryddetrangen jeg låner av Søs for et par timer, har brettet opp ermene og satt i gang ting. Kanskje er ikke verden blitt et bedre sted sånn globalt sett, men min lille del av den ble det.

Nå skal jeg skride tilbake til verkets andre akt mens det ennå er flyt. For kjenner jeg meg selv rett, varer ikke inspirasjonen spesielt mye lenger enn at jeg rekker å rulle ut den røde løperen på bordet og putte batterier i lyskjeglen.

Måtte du ha en velsignet jul, bli sett og attpåtil tilgodesett noe fint.
Riktig gledelig jul!

Foto: CM

2 thoughts on “Vann og ringer

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s