Boligjakt i Roma

Noen nevnte Roma i en bisetning i dag, og jeg tok meg i å mimre tilbake til mine første dager i den evige stad. Til da jeg hadde bestemt meg for å gjøre romer av meg for en periode.

For å finne ut av hvordan leilighetsjakt og hva som gjelder av lover og regler (eller mangel på disse) i et fremmed land, er det en fordel å kunne språket og kjenne kulturen. Eller å ha et godt nettverk. 
Etter en rask vareopptelling så beholdningen min slik ut:
Språket/kulturen = fem måneders fartstid
Nettverk = én person i Roma som var søsteren til en jeg kjente.
Audentes Fortuna iuvat.

Utstyrt med det som kan sammenliknes med finn.no i papirformat, saumfarte jeg utleieannonser, regnet og omregnet på budsjettet mitt, peilet meg inn på områder i forhold til transport til universitet, dobbeltsjekket med nettverket mitt om jeg hadde forstått korrekt og trålet gatelangs på go’skoene, armert med kart og magefølelse.
Det fantes et par perler. Og noen på den andre siden av pendelen, hvorav én jeg snudde i døren til. Ingen av dem ga meg helt følelsen.
Helt til …
Rundt hjørnet inn i en sidegate for Campo de’ Fiori. Trangere enn vi er vant til. Brostein. Alt litt tettere, mørkere.
Jeg ble stoppet halvveis ned i gaten. Av en mann med maskingevær, en annen med pistol. Begge med vennlige ansikter. Hvem jeg var og hva jeg ville, per favore?
Boligjakt? De var ikke helt overbeviste. Det var visst jobben deres å være skeptiske. Selv til blonde innslag i trettiårene, som ved første øyekast umulig kunne representere en overveldende trussel for hvem eller hva de voktet så ambisiøst.
Heldigvis kom avtalen min i samme øyeblikk, bare ti minutter sen (som jeg senere skulle lære meg at i Roma er godt før tiden).
De to, samt fire andre bevæpnede uniformerte, slapp oss forbi inn porten etter å ha ringt inn til ett eller annet sted og sjekket ut passet mitt og om Cicilia Mandem sto på en eller annen “most wanted” liste.
Dette var enten veldig lurt eller skikkelig dumt.
Eiendomsmegler og huseier informerte om at det var innenriksministeren som eventuelt ville bli min nærmeste nabo, skulle jeg slumpe til og velge leiligheten.
“Når han skal utpå er de minst tolv,” informerte Matteo huseier – senere omdøpt til “il grande porco di Matteo” (!) –  og virket nonchalant uimponert.
“Jobben hans er jo blant annet å bekjempe mafiaen, da.”
Nettopp.
Med unntak av dette var leiligheten perfekt.
Verken spesielt elegant eller stilig, men med alt jeg trengte for å bo komfortabelt midt i smakken av det historiske senteret.
Fra første øyeblikk elsket jeg min 40 kvm vestvendte bit av Roma med radiatorer, parkett, badekar. I tillegg den geniale oppfinnelsen bidé og det som vi i dag kaller retro-fliser og regnfallsdusj fra forrige årtusen på badet.
12 dørvakter – som etter hvert ble blant annet venner – bevæpnet til tennene inkludert uten ekstra kostnad.
Og det jeg snart skulle oppdage at var en gate med nydelige mennesker som ble en del av mitt ennå beskjedne nettverk.
Etter å ha trippelsjekket med både magefølelse og budsjett, slo jeg til. Tre dager senere var jeg på plass, jeg og det lille flyttelasset mitt.
Skjønt lite. Til tross for mitt korte liv i Italia hadde jeg greid å akkumulere en imponerende mengde ting til hjemmet. For dere som kjenner meg kommer ikke dette som en rystelse.
Alt fikk plass og det var fremdeles rom til mer.
Det er en frihetsfølelse i det med å omgi seg med relativt få ting. Få ting å ha oversikt over. Få ting å bekymre seg over.
Og ubekymret det var jeg der jeg gikk til sengs den lørdagen ved Campo de’ Fiori.
En ny bok i serieromanen som utgjør livet lå foran meg med studier (ja, jeg hadde greid opptaksprøven til litteraturstudiet ved universitetet – på italiensk) på foreløpig uskrevne ark, med unntak av et par notater i margen her og der.
Utenfor sto seks livvakter og sørget for at ingen kom inn i bygget mitt uten deres velsignelse. Allerede var jeg under deres vinger.
Jeg sov godt den natten.

Jeg elsker dette landet vårt inderlig. 
Men – for å omskrive Gertrude Steins berømte sitat – Norge er mitt land og Roma er min hjemby.
Slik var det da. Slik er det den dag i dag. 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s