Det er bare å tilstå - jeg er og har i mange år vært vanskelig i det som Modern kaller "matveien", alltid i ett eller annet forsøk på å redusere kroppsvekten. Som dere aller nærmeste har erfart. Jeg ser for meg samtalene som må foregå innen jeg blir bedt til middag. Det er ikke så … Continue reading Dietter og de indre stemmene
Harryfolket tar harryrunden
Jeg vet ikke om alle byer har en. Om ikke født, så i hvert fall oppvokst i Moss, var det litt skummelt/ spennende med Harryrunden. Jeg var ikke gammel nok til å cruise eller sitte på kanten og se på de som cruiset - og bli sett av dem som cruiset. Men det var noe … Continue reading Harryfolket tar harryrunden
Middelaldrende – sånn plutselig?
Ikke nettopp helt plutselig. Men det kjennes sånn. Det startet som en helt bevisst emosjon denne uken. Da jeg fikk se en video av og med meg selv fra fire år tilbake. Hva har skjedd på disse årene? Ærlig talt! Ikke at jeg var purung da heller. Fire år er hva de er. Sånn som … Continue reading Middelaldrende – sånn plutselig?
Den indre søreuropeeren
Hun har vært på ferde igjen. I trafikken. Jeg trodde min nonverbale dialog med mitt italienske alter ego - Cici - hadde resultert i en slags overenskomst; at hun ikke skulle slippes løs i trafikken i Norge. Åpenbart fantes det smutthull i avtalen, for i dag skjedde det igjen. Gudene vet hva som vekket henne … Continue reading Den indre søreuropeeren
En helg å bli rørt av
Ja, jeg har sagt det før - i all min ubeskjedenhet skryter jeg på meg tante-tittelen i øst og vest. Sannheten er at jeg er "ordentlig" tante til verdens beste niese, som fortjener en blogg alene, hun med det gode, uredde hjertet sitt. Men så er det disse "tantebarna" som også er mine. Barn født … Continue reading En helg å bli rørt av
Flukt-klima
I tastende øyeblikk kikker jeg ut av vinduet mens fingrene farer over tastaturet etter touch-metoden som engang ble lært på maskinskrivekurs (dere født etter 1975 - google for å se hva det er). Der ute er det en som går i shorts. Ja. Avsagde bukser. Bare knær. Grøss. Gradestokken har beveget seg ned mot kjipe … Continue reading Flukt-klima
En mors blikk
Hva er det med mødre egentlig? Når det gjelder å se. De har et blikk for enhver anledning, de her mammaene våre. Klisjeen om at øynene kommuniserer mer enn tusen ord - klart det er sant. En hel lang, ordløs reprimande over tre sider glatt når man har vært skjødesløs nok til å ta på … Continue reading En mors blikk
Venner, gaver og bursdag
Sånn kort oppsummert, liksom. Det er bursdagsuke. For både Syrran, Pappa og meg selv, pluss noen venner. Vi har liksom samlet oss sånn i midten av måneden. Vi skal på en liten familielunsj senere i uken. En felles bursdagsfeiring og gave til hverandre. Jeg har fått mye på forskudd dette året. Venner er en gave … Continue reading Venner, gaver og bursdag
Cafétantene innvier ny servitør
Så var det dette med å le av seg selv. I all min trening som terapeut har jeg lært at man for skaperens skyld ikke skal gjøre det. Nei, man må ta seg selv på alvor. Ja. Det er noe i det også. Imidlertid kan jeg ikke annet enn å måtte flire litt når jeg … Continue reading Cafétantene innvier ny servitør
Å “ha krav på”?
Det er liksom ikke helt det heller jeg ønsker å uttrykke. Jeg leter etter et ord som oversetter enda mer presist det engelske ordet "entitled", som foreslås å være det å ha krav på, være berettiget til. Det er ikke fullstendig dekkende; noen nyanser uteblir. Flisespikkeri, det å finne den perfekte oversettelsen. Så over til … Continue reading Å “ha krav på”?
ciciliamandem.blog 